Hva gjør at du er den du er?

Oppdatert: feb. 16

Som regel tror vi at vi er en type «person» eller at vi er personligheten vår, men jeg vil påstå at du er bevisstheten din. Du trenger ikke å ta mitt ord for å være sant, men prøv å se om du kjenner det igjen i ditt eget liv.

Sammenlikning er noe vi bruker for å holde oss trygge og til tider for å redde liv. I den skjøre kroppen vi har med tynne ribbein for å beskytte organene våre er vi nødt til å kunne avgjøre om ting er farlig eller ufarlig på kort tid, slik at vi kan endre atferd, for ikke å bli skadet. Det er helt uidentifiserbare tanker fordi de kommer i en rasende fart.

Et eksempel er når vi skal krysse en vei i på vinterstid, det kommer trafikk fra begge kanter. Det kan kjennes ut som vi kun vurderer om det er greit å gå over veien, men det vi egentlig vurderer er i stedet ganske mange andre ting. Blant annet friksjon under skoene, hvor det er strødd, avstanden over veien og avstanden til bilene som kommer kjørende. Vi vurderer om sjåførene har sett oss og hva de eventuelt holder på med inni bilen, vi lytter til om piggdekkene høres aggressiv ut mot isen. Hvis vi triller på en barnevogn så vurderer vi lengden på vogna og en selv, hvor lang tid det vil ta før begge er trygt over veien. Vi vurderer også menneskene som kommer gående eller som står ved siden av oss, for å se om de kan hindre oss i å opprettholde farten vi må ha for å komme oss over veien i tide. Hvis vi skulle stått og tenkt disse tankene helt bevisst så hadde vi ikke bare vært konstant mentalt sliten, men det ville også tatt en halvtime å krysse veien. Derfor er det en veldig god egenskap vi mennesker har.

Hvis du stopper opp og tenker på hvem du tror du er, noe som ser ut for oss å være et resultat av fortiden vår, oppveksten vår, foreldre og venner, økonomi, traumer osv. Jeg vil, kanskje til din overraskelse, påstå at du er bevisstheten din. For de historiene du forteller deg selv om hvem du er og hvem du har blitt er egentlig minner som vi har, som vi bruker til å sammenlikne for å holde oss i live. Hvis vi har overlevd til nå, så regner vi automatisk med at minnene vi har er verdifull informasjon. Vi holder dermed fast ved dette.

Vi kan også se det hvis du er bevisstløs, så er du ingen. Du kjenner ingenting, føler ingenting, du bare eksisterer. Har du lav bevissthet, så tar du gjerne dårlige avgjørelser, har dårlig hukommelse. Du finner ikke nøklene som du nesten er helt sikker på at du la på bordet. Du kan oppleves av andre som overlegen, uinteressert, kald, urolig. Men om du har høy bevissthet så tar du gjerne gode og raske avgjørelser, løsninger kommer til deg og du er snartenkt. De nøklene som du tidligere ikke kunne finne, ligger plutselig midt på bordet, akkurat der du la dem. Og møter du på noen så oppfattes du kanskje som interessert, omtenksom, kjærlig og trygg.

Bevisstheten din svinger i løpet av døgnet, noen sier at humøret svinger. Men med lav bevissthet så føler man seg ikke særlig bra, så man kan kanskje kalle det for humør. Med høy bevissthet så føler man kanskje et nøytralt velbehag, ro og mental klarhet.

Det er ved lav bevissthet at vi avgjør at vi skal sende en sint mail, eller vi finner ut at det er tid for slanking fordi vi ikke føler oss bra. Men bevisstheten din svinger og blir lav helt av seg selv, det gjør den hos oss alle sammen og som vi også ser hos små barn uten bekymringer, som ler i det ene øyeblikket og gråter i det andre. Når bevisstheten stiger igjen så angrer vi voldsomt på den mailen vi sendte og avslutter slankingen. Barnet som nettopp gråt ser ut til å ha glemt det som var så fælt noen minutter tidligere. Så, du kan ikke være tankene dine, på samme måte som du ikke er hendene dine, du er ikke nesen din eller håret ditt. Du er den som har hender, nese og hår

Alle tankene våre er egentlig nøytrale, de er laget av det samme, på samme måte. Men det er minnene dine og sammenlikningsegenskapen din som gir tankene dine en verdi ( om det er bra eller dårlig) og en følelse (om det føles godt eller ikke).

Du kan observere det i ditt eget liv, om du er ved høy bevissthet og føler på et slags nøytralt velbehag så klassifiserer du ikke de følelsene som dukker opp, du lar de passere. Akkurt da har du ingen mening eller historie rundt hva du tenker. Det er ditt bevis på at du ikke er tankene dine. Du er den som kan tenke og den som bestemmer om du vil være redd det du tenker, eller om du ikke bryr deg.

  • Følg oss på Instagram
  • Følg oss på Facebook
  • Følg oss på YouTube

©2020 av Strax Gladlax AS - Subtraktiv Psykologi,
Hypnose / hypnoterapi og mentaltrening.