Tar du avgjørelser på feil grunnlag uten å vite det?
Det strides om hvor mye vi faktisk registrerer, av det vi tenker.
Noen mener vi bare hører/oppfatter ca 10% av tankene som raser gjennom sinnet.
Om du er våken 16 timer per døgn, betyr det at du ikke hører tankene dine i 14,5 timer av din våkne tilstand.
Så hvordan klarer du å fungere normalt, være blant mennesker, studere, jobbe, være forelder, venn, og kjøre bil uten å være komplett forvirret, gjøre så mye feil at du er en fare for omgivelsene, og uten at alle tar avstand fra deg?

Du føler tankene! Det er en svært viktig del av ditt overlevelses instinkt.
Følelser er et fantastisk multiverktøy som vi benytter i alt vi gjør.
Om vi skulle tenke hver eneste tanke bevisst, ville vi vært mentalt utslitt etter kanskje 30 minutter. Vi måtte returnere hjem for å hvile, før vi startet dagen på nytt.
Vi har også medfødte livreddende reflekser, som hindrer oss fra å la hånda ligge på en varm kokeplate, dukke ned om vi ser noe komme mot oss i ansiktshøyde og hoppe i grøfta om noe smeller bak oss.
Vi trenger ikke oppfatte hva som egentlig skjer, vi bare agerer på bakgrunn av en følelse.
I tillegg er hjernen som en datamaskin som tillater oss å lagre aktiviteter som vi gjør ofte, så vi kan knyte skoene, kjøre bil og bruke shampoo i stedet for klorin når vi dusjer, uten at vi trenger å tenke på det eller bli utslitt.

Vi utvikler mønstre som er så sterke at det føles ubehagelig å plutselig endre på. Enten det er en vane eller uvane.
Om du vil teste det kan du folde armene over magen slik du pleier.
Forsøk så å krysse armene på motsatt måte.
Hvordan kjentes det? Strittet hjernen i mot? Litt ubehag?
Når noe så enkelt som å folde armer kan føles "feil", ubehagelig eller til og med vanskelig, kan vi godt forstå hvorfor det er vanskelig å endre på viktigere ting i livet.
Til og med måten å ta avgjørelser på er en vane og kan være vanskelig å endre på.
Så hvordan tar du en rask avgjørelse i dagliglivet ditt? De du tar på noen sekunder. Hva med de avgjørelsene du tar om ting du aldri har gjort før? Tar du deg alltid tid til å sette deg ned og veie for og i mot? Hente opplysninger fra forskning, fra mennesker med lang erfaring, eller tas beslutningen på bakgrunn av hva du føler?
I de fleste tilfeller kjennes det ut som om vi faktisk veide for og i mot og tok en velbegrunnet avgjørelse, selv om vi bare brukte noen sekunder på å bestemme oss.
Vi tror vi kan stole på det vi føler om noe vi skal gjøre, men det vi glemmer er at så lenge vi ikke har gjort det før, eller har gjort det eller lignende før, men med passe dårlig resultat, så blir avgjørelsen tatt på vill gjetning. Det er faktisk nok at noen du bryr deg om har dårlig erfaring med tilsvarende hendelse, så vil avgjørelsen din være "forurenset".

La oss si at du skal i en 60-års dag til et menneske du ikke har noe særlig forhold til. Du har ikke vært i vedkommendes 60-års dag før, da det bare skjer 1 gang i livet. Det skal være noen ukjente der, men også tidligere kjente som en gang var i livet ditt.
Dersom du minnes tiden de var i din omgangskrets med dårlig smak i munnen, vil avgjørelsen bli tatt på feil grunnlag.
Vi kan ikke føle en 60-års dag. Det kan ikke komme en magisk "beskjed" fra fremtiden, fra en fest som enda ikke har vært, flyvende tilbake gjennom tid og rom, og lande på oss, som i et trylletriks. Vi vet ikke hva som skal skje, hva folk vil si, spørre om, gjøre, eller om de hele tatt er på festen. En kommende 60-års dag kan ikke sende oss èn eneste følelse, verken god eller dårlig. Likevel bestemmer vi oss for å dra basert på hva vi føler når vi leser innbydelsen.
Enten dikter vi rett og slett opp en film om festen, setter inn koldtbordretter vi ikke liker, skuespillere som ligner folk vi kjenner på en prikk, dikter opp hva de vil si og hvilke dårlige hensikter de har med sine utsagn og kommentarer. Det føles slett ikke bra.
Eller så dikter vi opp en festlig og morsom film, med hyggelige "skuespillere", god mat og spennende samtaler, som føles veldig bra!
Det eneste du noen gang kan føle er tankene dine. Til og med om festen blir like dårlig som du diktet opp. Hvordan vet du at det er sant? Jo, fordi dersom alle rundt deg hadde vært ufine, men du i stedet hadde vært døv og ikke hørt deres onde hensikter, så ville du ikke følt noen ting. Du er nødt til å tenke noe for å faktisk føle noe.
På samme måte vet du det er sant fordi dersom du hadde en god følelse før du dro, men kom hjem etter festen og angret fordi det var en tragisk opplevelse. Så betyr det at du diktet opp feil fest og tok avgjørelsen på det grunnlaget.
Så hvordan kan man ta en korrekt avgjørelse? Vent til du ikke har mye å tenke på, at du er rolig og avbalansert.
Det skjer blant annet i hypnose, da er du behagelig likegyldig, altså ingen fri diktning.
Men du vet de stundene du får dine beste idèer og finner løsninger?

Det kan blant annet være på en sti i skogen, i bilen, i dusjen eller når du reiser. Da er du i hverdagshypnose.
Kjenner du deg inspirert til å dra?
Så dra.
Kjenner du at det ikke interesserer deg, at du er inspirert til å gjøre noe helt annet? La være.
Avgjørelsen er da tatt uten å dikte opp noe som helst.
Får du dårlig samvittighet etter noen sekunder? Da har du garantert uskyldig diktet opp noe (som du ikke hører) om at det er uhøflig å la være, hvordan bursdagsbarnet vil føle seg, hva vedkommende vil tenke om at du takker nei, om vedkommende alltid deltar på dine sammenkomster.
Comments